du
er så spesiell
for deg selv
for alle andre er du helt normal
det gjør deg gal

i løpa mitt liv
har jeg mista det som mistes kan
og denne historia er helt sann
jeg tenkte jeg skulle kunne ramse opp
alle tinga som forsvant
og lage det til en sang om ikke annet
den kunne jo blitt litt fin, men utvilsomt lang
jeg begynte å notere ned, men
skjebnen, den tyven
lot mække ha arket i fred
så det prosjektet fikk siste spikern i kista
da jeg mista lista

kværna går
klokka står
på ti på halv fem
som alltid

hammern som slår
ut dommen du får
gir et arr av et sår
som du aldri blir vandt til

gjør som du gjør
til den dagen du dør
da bør du begynne å le
for det som skal skje
vil nok jekke deg ned
du skal bli til et tre

føttene trår
men klokka slår
noen minutter for fort
som vanlig

makta som rår
åpner de sår
de selv har lagd
med en skratt så hånlig

gi meg en historie der karakterene ikke utvikler seg
gi meg en film helt uten konflikt
uten sex, uten vold, uten overflødige ord
bok uten handling
musikk uten tekst, uten melodi
la meg gå inn i et teater for å sette meg i salen og være meg sjæl
i to timer, en tillstand av stillstand
gi meg litt ro
til å dvele ved inntrykk, tenke ut uttrykk
la stillhet være sannhet

når ordene er gale
setningene er løgner
avsnittet er en vits
tittelen en spydighet
omslaget så utgjort stygt
plakaten så grim
at inn gjennom øynene dine
trenger det seg lukten av dritt

å få øye på en nattsvermer
kan være den beste trøsten
for en sommerfuglelsker
utpå høsten

flying dreamlines
living out what you claim is your dreamlife
but if that was so you would do
more to make your dream come true

gliding through the air
overcoming fear
brings out a tear
in your eye
cause of the simple yet successful try
to find happiness you cannot buy
but that you get for free when you fly

-

(ascending gliding, descending, through the air, doesn't seem to care, bout any danger, defying every fear)

så mye jeg skulle ha fortalt
om alt som gikk galt
det låt så banalt ut for mimtt indre øre
det som ingen andre fikk høre
no så grasalt
det kunne endt fatalt

så mye jeg skulle ha bevist
dem skulle nok ha trodd meg til sist
for i mitt stille sinn
er favørn alltid min
no annet hadde bare vært trist

så mye jeg skulle ha sagt
tanker tenkt i forakt
om folk med for mye makt
minner mest om en sekt
en sykt forderva og innavla slekt
de skulle nok bedre kledd klovnedrakt
enn dress og slips

så mye en skulle ha gjort
som en alltid surrer bort
stadig stri
så mye at en glemmer å være blid
og tia som ikke løper men som flyr så altfor fort